Kristiansand Flaggfabrikk as - index
Bes�k oss p� facebook!
Bes�k oss p� facebook!

Norges flagg

 

Norges nasjonalflagg inneholder et mrkebltt Nordisk kors med hvite kanter p en rd bunn. Den vertikale korsarm er forskjvet mot flaggstangen etter mnster av de eldre flaggtypene brukt i Skandinavia. Handels- og nasjonalflagget har forholdene 16:22, (hyde til bredde) mens stat- og orlogsflagget har forholdene 16:27.

De eksakte fargene i det Norske flagget er fastsatt av Utenriksdepartementet etter Pantone-systemet. Den rde delen av flagget skal ha fargen PMS 032U, mens den bl delen har fargen PMS 281U. Dette er samme rdfarge som det danske flagget, og samme blfarge som det franske.[1]




Flaggbruk

 

Flaggbruk i Norge tilsier at fra og med mars til og med oktober skal det norske flagget heises kl. 08.00, og fra og med november til og med februar skal det heises kl. 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men senest kl. 21.00.

I Nordland, Troms og Finnmark gjelder det egne regler for mnedene november til og med februar. Da skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00. Flagget skal aldri berre bakken.

Ved ddsfall skal flagget heises til halv stang ddsdagen og bisettelsesdagen. Flagget m alltid frst heises helt til topps og deretter fires ned til halv stang. Halv stang betyr at flagget fires ned en tredel av stangens lengde. Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Et falmet og slitt flagg br fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Nr det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp i smmene slik at fargene skilles.




Proposjoner

 
Handels- og nasjonalflagg: 6+1+2+1+12:6+1+2+1+6
Handels- og nasjonalflagg (PDF-versjon)
Stats- og orlogsflagg: 6+1+2+1+6+11:6+1+2+1+6
Stats- og orlogsflagg (PDF-versjon)

Rdt: PMS 200. Bltt: PMS 281 (Pantone)




Norges offisielle flaggdager

Historie

 

I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Sankt Olav brukte et hvitt merke med en slange i under slaget ved Nesje. Fr dette hadde ravnen og dragen vrt i bruk. Magnus den Gode brukte det samme merket som Sankt Olav, og Harald Hardrde brukte en ravn. Kong Inge I brukte en rd lve p gyllen duk, og Sverre brukte en rn i gull og rdt. Eirik Magnusson frte som vpen en gullve med krone og ks p rd bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis ogs brukt som vpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske kongeflagg. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert ogs brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjrgs segl fra 1318. Lvebanneret vaiet blant annet over Akershus festning s sent som i 1698. I 1641 ble den norske lven plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske lvebanneret ble ogs brukt p skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut p 1600- og 1700-tallet. P 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle vre det eneste lovlige handelsflagget kom ikke fr i 1748.

Norge brukte fra og med 1600-tallet det danske flagget p grunn av unionen med Danmark. Den selvstendige norske stat innfrte i 1814 riksvpenets lve i vre venstre felt av det danske flagget. Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. I 1815 ble det innfrt et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det svenske flagget med et hvitt kryss p rd bunn i kantonen, det vre feltet nrmest stangen. 26. oktober 1818 fikk rikene ogs et unionelt handelsflagg etter samme mnster, men rettskret. Det ble brukt i fjerne farvann (sr for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjpspenger fra Sverige. Norske skip kunne ogs velge seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes alts tre forskjellige handelsflagg samtidig.

I 1821 tegnet stortingsmann Fredrik Meltzer det norske flagget slik det brukes i dag. P grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks rde og hvite farger med Sveriges bl farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rdt-hvitt-bltt viderefrte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonre Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. Anekdoten om at Meltzers snn hadde ideen til flagget, er blitt avvist av vexillologisk forskning. Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong Karl Johan avslo sanksjonere vedtaket som lov. Istedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme r bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra n av mtte begge lands skip sr for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med norske farger i kantonen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske Barbareskstatene, opphrte Sveriges betaling av tributt til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for f godkjent det norske flagg for bruk ogs i fjerne farvann. Flaggets frigjring ble gjennomfrt i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle vre et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnyen med et flaggsystem som markerte svensk overhyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komit innfrte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imtekom de norske krav ved markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke i kantonen. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet Sildesalaten fordi det minnet om en fargerik rett p begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto frst i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot godt mottatt i Norge, som omsider hadde ftt symbolkravene oppfylt.

Unionsmerket alene ble ogs brukt som gjs i baugen p marinefartyene. Det ble dessuten brukt som et felles flagg for begge riker av landenes diplomatiske representasjoner i utlandet. Men da hadde det alltid en langstrakt form med proporsjonene 4:5 som unionsmerket i svenske flagg, og ikke den kvadratiske formen som det hadde i norske flagg.

Norske unionsflagg hadde den samme mrke blfargen bde i hovedflaggets kors og i de svenske delene av unionsmerket. Det var aldri mer enn n blfarge i unionsflagget. Det samme gjaldt for svenske unionsflagg. Blfargen i svenske flagg p 1800-tallet var mrkere enn n, men kunne variere noe. Svenskene brukte alltid den samme blfargen i de norske delene av unionsmerket, selv om den var lysere enn den offisielle norske.

 

Norsk unionsflagg 1844-1899
Norsk unionsflagg 1844-1899
Sildesalaten
Sildesalaten
Svensk unionsflagg 1844-1905
Svensk unionsflagg 1844-1905

 

kende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulrt, og det rene flagg ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innfrt 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innfrt et statsflagg for bruk p statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget mtte beholde unionsmerket til unionsopplsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

 
Kilde : wikipedia.no
 
 

web: www.@flaggfabrikken.com     mail: salg@flaggfabrikken.com     tlf: 38024116    fax: 38022952

| Flaggets historie | Fargekart | Linker | Mailingliste | Forhandlere | Nettbutikk | Kontakt oss | Tilbud | Produkter | Kataloger | om oss |

2019 Kristiansand Flaggfarikk as