Kristiansand Flaggfabrikk as - index
Vi har mer enn 40 års erfaring med egenproduksjon av flagg og vimpler, og med mer enn 100 000 fornøyde kunder landet rundt er vi Norges desidert største flaggprodusent!

Solid håndverk går aldri av moten!
23. September, 2017   
logg inn eller registrer deg som ny kunde    
Du har ingen varer i handlevognen
Besøk oss på facebook!

Norges flagg

 

Norges nasjonalflagg inneholder et mørkeblått Nordisk kors med hvite kanter på en rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre flaggtypene brukt i Skandinavia. Handels- og nasjonalflagget har forholdene 16:22, (høyde til bredde) mens stat- og orlogsflagget har forholdene 16:27.

De eksakte fargene i det Norske flagget er fastsatt av Utenriksdepartementet etter Pantone-systemet. Den røde delen av flagget skal ha fargen PMS 032U, mens den blå delen har fargen PMS 281U. Dette er samme rødfarge som det danske flagget, og samme blåfarge som det franske.[1]




Flaggbruk

 

Flaggbruk i Norge tilsier at fra og med mars til og med oktober skal det norske flagget heises kl. 08.00, og fra og med november til og med februar skal det heises kl. 09.00. Flagget fires ved solnedgang, men senest kl. 21.00.

I Nordland, Troms og Finnmark gjelder det egne regler for månedene november til og med februar. Da skal flagget heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00. Flagget skal aldri berøre bakken.

Ved dødsfall skal flagget heises til halv stang dødsdagen og bisettelsesdagen. Flagget må alltid først heises helt til topps og deretter fires ned til halv stang. Halv stang betyr at flagget fires ned en tredel av stangens lengde. Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Et falmet og slitt flagg bør fornyes, da det ikke lenger er verdig som nasjonalsymbol. Når det kasseres skal flagget enten brennes eller sprettes opp i sømmene slik at fargene skilles.




Proposjoner

 
Handels- og nasjonalflagg: 6+1+2+1+12:6+1+2+1+6
Handels- og nasjonalflagg (PDF-versjon)
Stats- og orlogsflagg: 6+1+2+1+6+11:6+1+2+1+6
Stats- og orlogsflagg (PDF-versjon)

Rødt: PMS 200. Blått: PMS 281 (Pantone)




Norges offisielle flaggdager

Historie

 

I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Sankt Olav brukte et hvitt merke med en slange i under slaget ved Nesje. Før dette hadde ravnen og dragen vært i bruk. Magnus den Gode brukte det samme merket som Sankt Olav, og Harald Hardråde brukte en ravn. Kong Inge I brukte en rød løve på gyllen duk, og Sverre brukte en ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen en gulløve med krone og øks på rød bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis også brukt som våpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske kongeflagg. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert også brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blant annet over Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble den norske løven plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748.

Norge brukte fra og med 1600-tallet det danske flagget på grunn av unionen med Danmark. Den selvstendige norske stat innførte i 1814 riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det svenske flagget med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. 26. oktober 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes altså tre forskjellige handelsflagg samtidig.

I 1821 tegnet stortingsmann Fredrik Meltzer det norske flagget slik det brukes i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. Anekdoten om at Meltzers sønn hadde ideen til flagget, er blitt avvist av vexillologisk forskning. Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. Istedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med «norske» farger i kantonen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske Barbareskstatene, opphørte Sveriges betaling av tributt til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. «Flaggets frigjøring» ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong Oscar I i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke i kantonen. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. Unionsmerket gikk blant folk i begge land under navnet «Sildesalaten» fordi det minnet om en fargerik rett på begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot godt mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt.

Unionsmerket alene ble også brukt som gjøs i baugen på marinefartøyene. Det ble dessuten brukt som et felles flagg for begge riker av landenes diplomatiske representasjoner i utlandet. Men da hadde det alltid en langstrakt form med proporsjonene 4:5 som unionsmerket i svenske flagg, og ikke den kvadratiske formen som det hadde i norske flagg.

Norske unionsflagg hadde den samme mørke blåfargen både i hovedflaggets kors og i de svenske delene av unionsmerket. Det var aldri mer enn én blåfarge i unionsflagget. Det samme gjaldt for svenske unionsflagg. Blåfargen i svenske flagg på 1800-tallet var mørkere enn nå, men kunne variere noe. Svenskene brukte alltid den samme blåfargen i de norske delene av unionsmerket, selv om den var lysere enn den offisielle norske.

 

Norsk unionsflagg 1844-1899
Norsk unionsflagg 1844-1899
«Sildesalaten»
«Sildesalaten»
Svensk unionsflagg 1844-1905
Svensk unionsflagg 1844-1905

 

Økende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulært, og «det rene flagg» ble en merkesak for Venstre. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et statsflagg for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til utgangen av 1905.

 
Kilde : wikipedia.no
 
 

web: www.@flaggfabrikken.com     mail: salg@flaggfabrikken.com     tlf: 38024116    fax: 38022952

| Flaggets historie | Fargekart | Linker | Mailingliste | Forhandlere | Nettbutikk | Kontakt oss | Tilbud | Produkter | Kataloger | om oss |

© 2015 Kristiansand Flaggfarikk as